Dersom det finnes et liv etter døden, burde vel dette være den store snakkisen. Enig? Det har det faktisk blitt!
I det senere har flere bøker om himmelopplevelser klatret på salgslistene internasjonalt. De fleste av disse er skrevet i en kristen kontekst, og har et forkynnende budskap. Men fenomenet er langt fra et kirkefenomen; i litteraturen og miljøene som belyser nær-døden-opplevelser, har fortellinger om hva som skjer etter man for siste gang har “parkert tøflene” vært sentrale. Dette er heller ikke noe som har foregått i en avkrok; man regner med at ca hver femte person som opplever å vende tilbake etter klinisk død, vil fortelle om en sjel som lever videre, og som gjør erfaringer mer realistiske enn livet på jorden. Disse har i stor grad blitt tiet i hjel av både kirke og akademia, men nå ser vinden ut til å ha snudd.
Tilbake til livet: Nær-døden-opplevelser
Begrepet nær-døden-opplevelse ble første gang benyttet av Dr. Raymond Moody i boken Life after life i 1975. Moody gjorde et banebrytende i arbeid i å samle Near Death Experiences (NDE) i et større antall, og sammenlignet disse innenfor mer eller mindre vitenskapelige rammer. Senere har han gitt ut flere bøker, men nå er han slett ikke alene; en mengde forskere og entusiaster har gitt ut bøker og samlinger med opplevelser fra (nær) døde mennesker over hele verden.
Kjennetegn ved nær-døden-opplevelser
Forskere trekker typisk fram 7 ulike trekk som konstituerer en typisk nær døden opplevelse:
- Ut av kroppen opplevelse: En adskillelse mellom bevisstheten og kroppen
- Økt sanseopplevelse
- Intense positive følelser
- Reise gjennom en tunnel
- Møte med et overnaturlig lys
- Møte med en åndelig skikkelse, og/eller avdøde slektninger eller venner
- En opplevelse av at tiden endrer seg eller ikke eksisterer
- Livet spilles som en film
- Opplevelse av å være et utenomjordisk sted
- Ny kunnskap
- Møte med et grenseområde
- En frivillig eller ufrivillig tilbakevendelse til kroppen
Jeg vil også legge til:
- Kommunikasjon med andre vesener via tankeoverføring
- Endrede liv i etterkant (som regel til det bedre)
Det er få skildringer som har med absolutt alle disse kjennetegnene. Listen er likevel nyttig, siden kjennetegnene setter ord på det mange hevder å oppleve.
Eksempler på historier om et liv etter døden
Etter 1975 er det gitt ut utallige bøker om emnet, og Oprah-effekten etter et innslag på 90-tallet lot heller ikke vente på seg. For enkelhets skyld, skal vi imidlertid her ta for oss skildringer publisert på nett. Det nettstedet som har samlet flest historier, er uten tvil www.nderf.org. Her finnes historier om livet etter døden, fra 1998 fram til i dag, og innholder mer enn en subjektiv beskrivelse av forløpet. Her drilles også den overlevende i detaljer rundt opplevelsen, ved å fylle ut et spørreskjema på omkring 30 spørsmål. Pr i dag har nesten 3000 innsendte bidrag blitt publisert. Under følger noen utvalgte eksempler, med stikkord i parentes:
- Fra NDERF.org: Samtale med Jesus, og viten om at faren er død
- Fra NDERF.org: Tunnel, møte med Jesus, nytt liv
- Fra NDERF.org: Bilulykke, møte med avdøde slektninger, møte med lyset
- Fra near-death.com: Himmel, helvete og ånder (Herved advart.)
- Fra NDERF.org: Kristen pserson, møte med engler, himmel
- Fra NDERF.org: Operasjon, bønn, møte med Gud
- Fra NDERF.org: Selvmordsforsøk, frafall, ny sjanse
- Komplikasjoner ved fødsel, lovsang i himmelen, glede
Livet i revy
Spesielt gripende, er historier hvor mennesker erfarer et slags oppgjør eller avspilning av livet de har levd på jorden. Et fellestrekk blant disse, er at de i en fredfull atmosfære opplever at deres handlinger bedømmes ut fra kjærlighet eller mangel på denne, og at relasjoner til andre mennesker er et hovedkriterium. Et ikke-religøst vitne forklarer:
I dommen gjenopplever man ikke bare hver handling man har gjort, men også hver eneste tanke man har tenkt. Man innser at våre tanker og handlinger er som et kraftfelt som påvirker alt rundt oss. Alt som er blitt sagt og gjort er av stor betydning, og blir lagret. Man får innsikt i når man ga kjærlighet i ulike situasjoner, men også innsikt i når kjærlighet ble holdt tilbake. Siden man gjennom livsbedømmelsen opplever å kjenne en annen persons følelser og tanker på et gitt tidspunkt, erfarer du også konsekvensene av dine egne tanker, ord og gjerninger overfor den aktuelle personen, akkurat slik de opplevde det.
Ikke uventet, opplever mange overlevende et fornyet fokus på nære relasjoner og omsorg for andre.
Motforestillinger
Fra kristen synsvinkel, er det ikke uproblematisk å sluke fortellinger om det hinsidige rått. Studere man mange slike fortellinger, vil man snart se at det er vanskelig å gjøre god teologi ut av opplevelsene. For det første er de sterkt farget av kultur og subjektive erfaringer, som leder til radikalt ulike konklusjoner (fra “Nå vet jeg at det finnes en fortapelse” til “Da ble jeg sikker på at det ikke finnes noen fortapelse ”). For det andre er det svært vanskelig å vite hvem som snakker sant og hvem som villeder i slike fora. Man bør altså nærme seg materialet med en sunn skepsis. Når det er sagt, vil vi også møte mennesker som virkelig har fått livskursen endret, og som forteller om genuine møter med både Gud og evigheten -det er verken klokt eller riktig å lukke ørene for disse.
Den vanligste vitenskapelige motforestillingen, er tanken om at hjernen hos den klinisk døde fremkaller hallusinasjoner pga oksygenmangel eller sterk medisinering. Disse utsagnene møter man imidlertid ikke hos autoriteter på emnet; det er rett og slett ikke påvist noen sammenheng. Effektene av slike tilstander er kjente, og har lite til felles med opplevelser kjennetegnet av punktene over.
En annen viktig motforestilling, er implikasjonen av en sjel som fungerer utenfor den biologiske hjernen; dersom personlighet og tankevirksomhet ligger utenfor biologien, hvilken rolle har da hjernen? Det er en kjent sak at ulike kognitive prosesser aktiverer ulike deler av hjernen. Men siden hjernen aldri fungerer uavhengig av livet i resten av kroppen, gir det ikke mening å tale om en hjerne uten “sjel”. Noen forskere tar derfor til ordet for å se på hjernen som en mottaker og bearbeidende instanse, mer enn som selve kilden til bevisstheten.
I bibelsk teologi er tradisjonen selvsagt lang når man taler om en fortsettende bevissthet etter døden; begreper som “sjel” og “ånd” dekker inn det ikke-fysiske. Kanskje kan vi med utgangspunk i “ut av kroppen”-opplevelser og “nær døden”-opplevelser snakke mer uanstrengt om sjelen, evigheten og Gud enn noen gang? La det uansett bli en snakkis!
Kilder og anbefalt litteratur
- http://www.nderf.org/
- Heaven is for Real: A Little Boy’s Astounding Story of His Trip to Heaven and Back
- Return from Tomorrow Beyond Death’s Door
- The Handbook of Near-Death Experiences: Thirty Years of Investigation
- Mindsight: Near-Death and Out-of-Body Experiences in the Blind
- Evidence of the Afterlife: The Science of Near-Death Experiences
- Glimpses of Eternity: Sharing a Loved One’s Passage from this Life to the Next
- Artikkelbilde: http://www.flickr.com/photos/h-k-d/